Historien vår starter med Gregory som snur livet sitt på hode, selger alt han eier, og flytter til São Paulo for å hjelpe gatebarn. Etter det følger mer enn 30 års arbeid for barna som vokser opp i den brasilianske favelaen. 

Her er vår historie. 

Gregory sammen med to gatebarn som ruser seg på lim.Gregory Smith

 

Gatebarna i São Paulo

I 1992 solgte Gregory Smith alle sine eiendeler og flyttet til São Paulo for å hjelpe gatebarn. Med det ble også Children At Risk Foundation født, i Norge, med det formål å støtte Gregorys hjelpearbeid.  

São Paulos storbygater krydde av gatebarn på 90-tallet.

Gregory Smith

Gregory og CARF ønsket å hjelpe disse barna. 

Gregory flyttet mer eller mindre ut på gaten i São Paulo, hvor han sakte men sikkert vant tilliten til noen av gatebarna. Etterhvert klarte han også å trekke noen av dem ut fra livet på gaten. 

Gregory Smith

 

Men det var et enormt krevende – og ikke minst farlig – arbeid. 

Selv når Gregory evnet å gi gatebarna nye liv, så strømmet det nye barn til fra favelaene rundt byen.

Vi bestemte oss for at noe måtte gjøres.

En ny modell for hjelpearbeidet vårt vokste frem – en modell som CARF og Gregory senere vant World of Children Humanitarian Award for.

 

Kolibriprosjektet

Chris Charles

Gatebarna minnet Gregory om kolibrifugler.  

Alltid på jakt, flyktige og rastløse, og alltid på vakt – men med en enorm indre styrke, og et naturlig vakkert indre vesen. 

Hva Gregory innså er at kolibrier trenger et rede.

Og med det etablerte han i 2002 det første Kolibriredet.

Fra å drive «nødhjelp» for gatebarna, så iverksatte vi nå forebyggende arbeid for barna som vokser opp i favelaen – områdene hvor gatebarna opprinnelig kom fra.

Logikken bak dette skiftet er enkel:

Det er lettere å forhindre barna fra å havne utfor enn det er å bringe dem tilbake. 

Gregory og CARF opprettet et aktivitetssenter, kalt "Kolibriredet", i et svært belastet favelaområde, i kommunen Diadema, like utenfor São Paulo.

Samling for barna og familier på plenen utenfor Kolibriredets fargerike porterGregory Smith

På Kolibriredet fikk barna i de lokale favelaene et trygt sted å være, hvor de kunne fordype seg i kunst- og kulturaktiviteter – som musikk, dans, maling, capoeira, og mye mer. Barna fikk oppfølging hjemme dersom de trengte det. Deltagelse var gratis for alle barn, men krevde at barna gikk på skole. Som instruktører for aktivitetene fant Gregory talentfulle ungdommer i de lokale favelaene. 

Kolibriredet ble malt i alle regnbuens farger, og er til den dag i dag som en ren oase i favelaens ellers grå omgivelser. 

Gregory Smith

 

Gregory Smith Gregory Smith

Og med det var Kolibriprosjektet født - bedre kjent som bare "Kolibri". 

 

Kolibrimetoden – Kunst og kultur som verktøy

Barn som vokser opp i fattige slumområder tar ofte til seg en begrenset holdning til hvilke evner og muligheter de har i livet.

Det vokser ofte frem et tankesett som begrenser barnas tro på seg selv og egen fremtid. 

For å gi et eksempel – om din mor livnærer familien ved å plukke søppel, din far er narkoman, din bror er i fengsel på livstid, og du selv sliter med å lese og skrive på skolen – da setter det seg en begrenset holdning til hvilke muligheter du selv har i livet. 

Kolibrimetoden sikter på å transformere denne "fattigdomsmentaliteten". 

Å åpne barna opp for et nytt verdensbilde, et nytt tankesett, med tro på egne evner. 

Og da skal det kanskje ikke mer til enn å rekke barnet en malerkost eller en sambatromme. 

For kunst er mektig. Kreativiteten er grenseløs, og kunstens uttrykk uendelige. Ved å ferdes i disse territoriene, innenfor trygge og oppmuntrende rammer, kan verden utenfor også åpne seg. 

Barnet ser muligheter der hvor det før så begrensninger, og et fundamentalt holdningsskifte dyrkes fram: «Jeg er fri til å skape mitt eget liv».

Gregory Smith

Dette er verdien i Kolibrimetoden: 

Vi begynner med å bygge opp barna «innenfra og ut», gjennom kunst- og kulturaktiviteter innenfor et trygt, støttende miljø.  

Gjennom å tilby barna i favelaen kunst- og kulturaktiviteter på Kolibriredet har vi de siste 20 årene sett effekten av kreativ uttrykkelse i et trygt miljø. 

Men samtidig som vi bygger opp barna innenfra og ut, så må vi også bygge opp et stabilt fundament rundt barna.

 

Kolibriredet blir til to og tre

En annen viktig del av visjonen for Kolibri, var at Kolibri skulle bli et kulturelt samlingspunkt for hele favelaen.

Kolibri skulle bli sentrum for både personlig transformasjon hos barna, gjennom Kolibrimetoden, og sosial transformasjon av hele lokalsamfunnet.

Derfor stiftet vi etter hvert flere «reder», flere aktivitetssentre, i nærliggende favelaer. Til sammen drifter vi tre i dag.  

Og etter mer enn 15 års hjelpearbeid for barna i favelaen, er Kolibri blitt en anerkjent sosial aktør i området. En sosial aktør som kommunen og andre organisasjoner ønsker å samarbeide med. 

Så ved innledningen av 2020, begynte flere synergieffekter å tre frem. 

I samarbeid med både Diadema kommune og arbeidsorganisasjonene Senai, Sebrae og Senac, initierte Kolibri gratis undervisningshjelp og yrkeskurs for både barn, ungdommer og voksne i favelaen. Etterspørselen av disse tilbudene har vist seg å være enorm ...  

Kolibriredene er nå i full drift fra morgen til kveld, med en strøm av både barn, ungdommer og voksne inn og ut av de fargerike portene.

Og slik ser vi videreutviklingen av Kolibrimetoden: Vi bygger opp barna «innenfra og ut», samtidig som vi bygger opp et stabilt fundament rundt dem. 

Men ingenting av dette ville vært mulig uten den lojale støtte fra givere og støttespillere i Norge. 

 

Kolibri-CARF: Den norsk-brasilianske symbiosen

På papiret har Kolibri og CARF alltid vært to uavhengige organisasjoner. Men fra et historisk perspektiv, så henger organisasjonene sammen, som penn og papir. 

Gjennom oppofrende frivillig innsats, donasjoner fra givere, og støtte fra lokale aktører i Norge, så er hjelpearbeidet for barna i favelaen gjort mulig. 

CARF har vært pådragsyteren her. 

Med andre ord – CARF og Kolibri har alltid eksistert i symbiose; ta vekk den ene, og begge faller bort. 

CARF eksisterer for å hjelpe hva vi kaller «barn i risiko» («children at risk»). I denne sammenhengen er det barn som vokser opp i urbane slumområder, som en favela.

Som forhåpentligvis er kommet frem så langt, så vokser mange av disse barna opp kun ett feilsteg unna et liv fanget i kriminalitet, prostitusjon, fengsel, eller verst av alle – døden. 

Å hjelpe disse barna er CARFs formål. Barna er vårt fokus. 

Realiseringen av hjelpen for barna har tatt mange ulike drakter, som å støtte Gregorys hjelpearbeid for gatebarn, eller å støtte Kolibri sine kunst- og kulturaktiviteter for barna i favelaen. I dag innebærer det også å legge til rette for yrkeskursing av barnas mødre og fedre i favelaen. 

Men essensen forblir den samme – å gi utsatte barn i urbane risikoområder trygghet, omsorg og bedre muligheter for fremtiden. 

CARF sin rolle er å være bindeleddet mellom hjelpeorganisasjoner (som Kolibri) og mennesker som ønsker å bidra (som våre givere). 

Men når alt kommer til alt – det er ikke «vi» i CARF som muliggjør hjelpen for barn i risiko. Det er det våre lojale givere og støttespillere som gjør. 

Så en viktig del av vårt arbeid er å bringe «Brasil til Norge». 

 

CARF i Norge

Ved siden av å hjelpe barn i risiko, så er et viktig formål for CARF å fostre global solidaritet.

Så, i 20 år har CARF finansiert reiser for barn i favelaen for å besøke Norge. 

Disse besøkene har skapt mektige opplevelser for barn og voksne i Norge. 

For ved å frakte brasilianerne over, så har vi også bragt en bit av brasiliansk kultur til Norge. En kultur med sør-amerikanske verdier og kvaliteter, uttrykt gjennom Kolibri-barnas kunst- og kulturuttrykk. Vi er overbeviste om, og har sett effektene av, at denne kulturutvekslingen er verdifull for mange nordmenn.

Derav ser vi omrisset av enda et sentralt prinsipp for CARFs metode: Veldedighet er en toveis relasjon. 

Begge parter gir, og begge parter får. 

Etter våre mange erfaringer med slike kulturelle utvekslingsbesøk, så er vi i CARF overbeviste om at vi i Norge har mye å lære av være brasilianske medmennesker.

Ledsagende sambatrommene våre besøkene fra Brasil tar med seg til Norge, tar de også med seg en livsentusiasme, en livsgnist, som er svært smittsom.  

Om det er én ting som slår enhver fra Norge som besøker kolibrisentrene i Brasil, så er det smilene i barnas ansikter. 

Vi bruker derfor enhver mulighet vi får til å spre entusiasmen og den kreative, lekne, nysgjerrige holdningen som vi finner på kolibriredene til Norge.

Med andre ord, CARFs arbeid i Norge er forankret i prinsippet om at vi kan lære av hverandre, og at gjennom kulturell utveksling kan vi oppdage verdier hos den andre som vi savner i vår egen kultur. 

Begge parter gir; begge parter får.

Fra favelaens gater til Norges skoleplasser, og tilbake.

Dette er vår historie.