Ved siden av vedtektene rettet mot å forbedre livene til barn i risiko, så har CARF to andre vedtekter som er sentrale for oss. 

• Å skape kulturelle møteplasser
• Å spre kunnskap om globale forskjeller

Begge vedtektene fokuserer mot et viktig overhengende formål for CARF: Å fostre global solidaritet.

Én av våre metoder for å oppnå dette er å bringe Brasil til Norge. Bokstavelig talt.

I 20 år har CARF finansiert reiser for barn i favelaen for å besøke Norge. 

Barn fra favelaen har fått besøke skoler og bedrifter i Norge, og de har fått vise fram deres kunst, kultur og musikk. Dette har skapt mektige opplevelser for de brasilianske barna, som ellers aldri hadde vært lengre hjemmefra enn et par kilometer fra sine respektive hjem (ofte skur) i favelaen. 

Men samtidig – disse besøkene har også skapt mektige opplevelser for barn og voksne i Norge. 

For ved å frakte brasilianerne over, så har vi også bragt en bit av brasiliansk kultur til Norge. En kultur med sør-amerikanske verdier og kvaliteter, uttrykt gjennom Kolibri-barnas kunst- og kulturuttrykk. Vi er overbeviste om, og har sett effektene av, at denne kulturutvekslingen er verdifull for mange nordmenn. 

Derav ser vi omrisset av enda et sentralt prinsipp for CARFs metode: Veldedighet er en toveis relasjon. 

«Begge parter gir, og begge parter får.»

Donasjoner fra nordmenn til Kolibri i Brasil har ført til at barn i favelaen har kunnet fordype seg i og dedikere seg til ulike kunst- og kulturaktiviteter. Dette har ført til en eksplosjon av kreative og kulturelle uttrykk på kolibrisentrene. 

Kolibriredene er rene talentfabrikkene. 

Og deres talenter har vi så bragt med oss tilbake til Norge. 

Så kan vi spørre oss: Hvilke konkrete verdier har fjerne kulturelle uttrykk for oss i Norge? 

Lever ikke vi nordmenn i verdens beste land å bo i, med et velferdssystem uten like – hva er det vi i Norge egentlig mangler? 

Det er blitt åpenbart at materiell rikdom ikke er ensbetydende med lykke, velvære og et meningsfullt liv. 

Vi kan ikke «kjøpe» lykke. Så selv om vi i Norge har de materielle mulighetene til å realisere meningsfulle, lykkelige liv, så betyr det ikke at vi nødvendigvis får det til. 

Vi trenger flere ingredienser – og kanskje et naturlig sted å lete etter disse ingrediensene er utenfor vår egen kultur? 

Om det er én ting som slår enhver fra Norge som besøker kolibrisentrene i Brasil, så er det smilene i barnas ansikter. 

Når man på forhånd har sett bilder av favelaene som disse barna bor i, og man hører historier om hvordan de vokser opp og hvilke utfordringer de møter på i hverdagen, så forventer man ikke å finne disse barna smilende, lekende og med en smittende entusiasme det man trer inn kolibrisentrenes porter.

Denne entusiasmen for livet, som griper enhver mulighet til å smile og lekent utforske hva livet har å by på, den er smittsom.

Det er med andre ord en livsinnstilling og -holdning som disse barna tar med seg og utvikler på kolibriredene som gjør dem i stand til å sette pris på livet – ikke på grunn av deres omstendigheter, men på tross av dem. 

Barna er robuste mot livets vanskeligheter, samtidig som de er svært sensitive og mottagelige for enhver positivitet. 

Kan det være at en norsk generasjon med barn og unge, som preges av voksende mental sykdom, depresjon, fremmedgjøring og en følelse av utenforskap – kan lære av sine brasilianske brødre og søstre? 

Så ledsagende sambatrommene våre besøkene fra Brasil tar med seg til Norge, tar de også med seg en livsentusiasme, en livsgnist, som er svært smittsom.

Vi i CARF er overbeviste etter våre mange erfaringer med slike kulturelle utvekslingsbesøk om at vi i Norge har mye å lære av våre brasilianske medmennesker i denne sammenheng. 

Vi bruker derfor enhver mulighet vi får til å spre entusiasmen og den kreative, lekne, nysgjerrige holdningen som vi finner på kolibriredene til Norge. 

«CARFs arbeid i Norge er forankret i prinsippet om at vi kan lære av hverandre, og at gjennom kulturell utveksling kan vi oppdage verdier hos den andre som vi savner i vår egen kultur.»

Begge parter gir; begge parter får. 

Fra favelaens gater til Norges skoleplasser, og tilbake. 

Når alt kommer til alt – dette er vår historie.